To av tre bedrifter forsvinner

– Dette er ikke spesielt for Norge, men helt i tråd med internasjonale trender, forklarer statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Rikke Lind (Ap).

 

Rapporten fra SSB viser overlevelsesevnen i alle norske kommuner. Det er tatt for seg nyetableringer i 2002, og funnet ut hvor mange av disse som fortsatt hadde aktivitet fem år etter.

 

I Molde ble det i 2002 etablert totalt 145 bedrifter. Dette er stort og smått innenfor alle organisasjonsformer. Fem år senere var det kun 49 av disse som fortsatt hadde virksomhet. Det betyr at bare 34 prosent av bedriftene har overlevd fem års drift. Av de 145 foretakene var det altså 96 som ikke eksisterte lenger.

 

– At såpass få bedrifter overlever de første fem årene, skyldes i de fleste tilfeller at bedriftene ikke var lønnsomme, og at de dermed var tvunget til å avvikle driften, understreker Lind.

 

 

Lind understreker at det ikke er myndighetenes oppgave å holde kunstig liv i bedrifter som ikke er lønnsomme.

 

– Vårt hovedfokus er, og må være, å jobbe videre med å sørge for gode vekstvilkår og forutsigbare rammebetingelser for de levedyktige bedriftene, sier hun.

 

– Vi er avhengig av dynamikk i økonomien for å sikre den langsiktige verdiskapingen. Det innebærer at bedrifter som ikke er lønnsomme avvikles mot at nye og lønnsomme bedrifter vokser frem.

 

I Vestnes kommune ble det startet 32 bedrifter i 2002, og bare åtte av dem var «still going strong» fem år senere. Det gir en overlevelsesprosent på kun 25 prosent. Også Aukra kommer så dårlig ut. Da skal en ha i minne at tilfeldigheter kan gi store utslag i de minste kommunene.

 

Best i vår klasse blir like fullt Fræna kommune. Her ble det startet 39 foretak, og fem år senere var det fortsatt drift i 16 av dem. Det tilsvarer 41 prosent. Småkommunene Gjemnes, Nesset og Midsund er også i nærheten av denne overlevelsesprosenten.

 

Av alle 35.500 bedrifter som ble etablert i Norge i 2002, var nesten 68 prosent gått dukken fem år senere. Det betyr at over 24.000 av foretakene var gått konkurs eller lagt ned. I SSBs forklaring til statistikken understrekes at ganske mange foretak aldri starter opp aktiv virksomhet i det hele tatt. Dette er med på å forsterke inntrykket av at mange bedrifter ikke er lønnsomme.

 

Best overlevelsesevne i Møre og Romsdal ser det ut til å være i Skodje og Stordal kommuner, der tre av fire nyetableringer fortsatt var aktive etter fem års drift. Verst ut i Møre og Romsdal-oversikten kommer Norddal kommune, hvor bare to av 11 holdt ut. I hele Møre og Romsdal overlevde 36 prosent av bedriftene de aktuelle fem årene.

 

Det er aksjeselskapene som har størst sjanse til å overleve i Norge. Rundt halvparten av AS’ene har overlevd fem år i næringslivet, mens bare en fjerdedel av enkeltpersonforetakene har gjort det samme.

 

Til tross for stort frafall ønsker regjeringen å legge til rette for flere nyetableringer i Norge.

 

– En stadig større andel av verdiskapingen skjer i nyetablerte og innovative bedrifter. Derfor er det heller aldri vært satt av mer penger til innovasjonsfremmende tiltak enn det den rødgrønne regjeringen gjør nå, påpeker Lind.

 

I statsbudsjettet for 2010 er det foreslått å bevilge 50 millioner kroner til en videreføring av den landsdekkende etablererstipendordningen.

 

På landsbasis ser vi at åtte forholdsvis små kommuner har hundre prosent overlevelse i løpet av disse fem årene. Dersom vi putter disse øverst på ei «stayer-liste», så er Molde å finne på 253. plass blant de 430 kommunene i landet.

 

Det er helst mindre kommuner som fyller opp Topp 100 her. Fræna er nummer 151. Vestnes og Aukra befinner seg på delt 374. plass på denne uoffisielle listen.