Moldekunstner i Portugal

Moldejenta har nylig avsluttet sin første utstilling, Paperworks, der hun og fire andre nordmenn har vist sine verker i portugisiske Cascais.

 

– Det var en stor opplevelse å møte portugisere på åpninga mi. De har en litt annen innfallsvinkel enn i kunstnermiljøene i Norge. De lurer ikke bare på hva jeg står for kunstnerisk, men også hvordan det er i Norge, hvordan jeg har blitt den jeg er blitt, og hva jeg legger vekt på. Portugiserne tenker også mye på utdanningssystemet, på hva som er forskjellig her og der, og på hvor mye jeg har henta ut av kulturen i Portugal i kunsten min.

 

– Hva er temaet i arbeidene dine?

 

– Jeg har tatt utgangspunkt i det å være ny. Jeg har benytta portugisisk materiale. Som innfallsvinkel har jeg blant annet brukt portugisisk loppemarked og portugisisk musikk og litteratur. Hjemme jobber jeg gjerne med norsk litteratur, forklarer Mari Østby Kjøll.

 

– Jeg har prøvd å tilegne meg litt om livet til portugiserne og hvordan de lever her. Det blir litt som en skuespiller som forbereder seg på en rolle. Jeg må være der hvor portugiserne er, og jeg må lære meg språket for å snakke med dem. Dessuten er det viktig at kunstnerne stiller opp for hverandre, jeg er derfor ofte på andres utstillinger.

 

Mari Østby Kjøll merker at engasjementet i Portugal er stort.

 

– Her er det veldig sosialt. Det er ofte teater, konserter og festivaler, spesielt på skolen der jeg studerer. Det skjer noe til enhver tid, og den ene festivalen avløser den andre. I Portugal stiller kunstnerne dessuten ut hvor som helst. Jeg går derfor på kunstutstilling flere ganger i uka, sier hun.

 

– Det er fint å se at janteloven absolutt ikke er gjeldende. Det som gjelder her, er at hvis du vil, får du det til. Her er det vanlig å vise arbeidene sine med en gang man har blitt introdusert for hverandre, og tilbakemeldingene er ærlige og oppriktige, sier hun.

 

Moldejenta er glad loppemarkeder ikke har det samme trendstemplet som i Norge. Dermed er det lett for henne å få tak i gode materialer.

 

– Jeg liker godt å utforske spennende materiale som tre og glass. På loppemarked kjøper jeg gjerne gamle rammer, treverk, metall og gamle fotografier som jeg kan tegne på eller bruke i kollasj. Jeg bruker også gamle botaniske bøker hvis jeg kommer over det.

 

– Er du interessert i blomster selv?

 

– Nei, jeg er mest interessert i å tegne dem, men jeg vrir litt på virkeligheten. Det siste jeg jobba med, var å illustrere en plantesamler. Jeg ble fascinert av lidenskapen hans og hvordan han bare konsentrerer seg rundt én ting. Selv om livet rundt ham bare er kaos, tar han likevel vare på herbariet sitt.

 

Østby Kjøll er emnestudent i grafikk og silketrykk. Dette er tekniske prosesser og metoder som hun lærer på skolen, og som hun kan jobbe mer med senere.

 

– Hvordan kom du på å dra til Portugal?

 

– Jeg hadde en portugisisk lærer på skolen jeg gikk i Oslo. Han har mange kontakter og ga meg også inspirasjon til å søke her nede. Etter en vanlig søkeprosess ble jeg tatt opp som emnestudent. Hvert år blir mellom fem og ti emnestudenter tatt opp.

 

Østby Kjøll har fått kontakt med gallerister og andre kunstnere som er interessert i å samarbeide med henne.

 

– Jeg er heldig som har fått plass i et atelier sammen med fem andre kunstnere. Dette er tre store lokaler på et museum, der det skjer mye workshops. Her møter jeg mange portugisiske kunstnere. For meg er det viktig med prosjekter og det å være i et kollektiv sammen med andre, slik at jeg får et godt arbeidsmiljø.

 

– Hva slags planer har du fremover?

 

– Jeg vil legge meg mer på offensiven for å søke utstillinger i Norge, ikke minst i hjemtraktene mine. Jeg har tenkt å gå sammen med en eller to andre kunstnere. Vi jobber med å sende søknader både i Molde-regionen og i Østfold. Jeg vil dessuten stille ut mer i Portugal, og har halvveis på gli en utstilling i en by i sør og én i Caldas, der jeg bor. Foreløpig skal jeg være på skolen her ut juli, men jeg har søkt på et år til her nede.

 

Kjøll sier hun drømmer om å kunne stille ut jevnt, jobbe med ting hver dag og ikke være veldig avhengig av en jobb ved siden av.

 

Mari Østby Kjøll har mange talenter. Utenom sin egen kunstutstilling har hun også vært med på å arrangere en kunst- og musikkfestival i byen Evora i Portugal. Hvert år kommer hun dessuten hjem under jazzen for å jobbe i scenografigruppa på Alexandra.

 

– Jeg er trommis og møter mange musikere i kunstmiljøet. Jeg synes det er lurt å utfordre seg selv på alle områder innen kunsten og å ta noen sjanser. Jeg kunne derfor ikke si nei da jeg ble spurt om å bli med i et band med åtte portugisiske gutter, sier hun.

 

– Har du ambisjoner om å bli festivalkunstner under jazzen?

 

– Allerede da jeg var 12 tenkte jeg at det skulle jeg gjøre en gang. Nå tenker jeg ikke så mye på det, men det hadde vært gøy, sier hun.

 

– Hvordan blir det å komme tilbake til Norge?

 

– Det er mye fint i Norge også. Jeg synes det er lurt å ta litt fra begge steder. Portugal er et fattig land, og det er ikke lett å være kunstner her, men jeg vet jo at jeg skal tilbake til Norge. Det er mye jeg har lyst til å ta fatt på hjemme også. For meg er det viktig å stå på. Jeg har fått en liten tenning her nede.