For ungene som besøker gården er det i alle fall gjevt med en bil som er som snytt ut fra gården til Bestemor Duck. På sommerhalvåret er nemlig plassen besøksgård for skoler, barnehager og institusjoner. Men når sant skal sies var det vel ikke derfor bilen ble kjøpt av Ove Solheimdal for rundt 20 år siden.
– En ikke ukjent fyr i amcarmiljøet, John Karlsen, fikk nyss i at bilen skulle taksenkes og aksjonerte umiddelbart. Slik vandalisme kom ikke på tale, og på leting etter et godt fosterhjem for pickupen mente han at Solemdal gård utmerket seg som et godt alternativ. Da jeg fikk høre om bilen, som da sto på Røbekk, tente jeg på ideen og tenkte at denne kunne passe bra inn her, forteller gårdbrukeren fra Solemdal.En haug med deler
Bilen var i en temmelig dårlig forfatning da Ove kastet seg rundt og kjøpte doning - selv om selgeren hadde sagt noe annet. Ove forteller at Chevroleten kom hjem på henger, og at bilen minnet mer en haug med deler på pall, enn et fremkomstmiddel.
– Far ble i alle fall rimelig fortvilet da han så hva jeg hadde kjøpt. En haug med deler sto igjen på tunet og han kunne ikke fatte og begripe at dette skulle være noe å ha, og langt mindre at det skulle betales for. Når dét er sagt hører det med til historien at også far ble glad i bilen etter som den begynte å ta form.
– Det må ha vært litt av en jobb?
– Jo da, det skulle vise seg at det tok tid. Jeg husker vi var en haug med både unger og voksne som gjøv løs på prosjektet. Det ble vel mer som en god landsens dugnad å regne. Foruten å kjøpe inn deler var den store jobben å slipe, sandblåse og lakkere karosseriet. Gulvet i lasteplanet er forresten skjært fra egen skog, og hele dørken ble skiftet ut.
Endelig ferdig og klar for tur– Hvor lang tid tok det å få den ferdig?
– Det gikk vel cirka to år med all fritid. Jeg var borte på skole på den tiden. Men som sagt fikk vi meget god hjelp. Da jeg var borte på ukedagene stod det flere gutter her og pusset på bilen, mimrer Ove.
– Men så var det å ta bilen i bruk?
– Den første turen tok vi til treff på Hunderfossen. Jeg husker det var et sant hattefokk å få skrudd bilen sammen før vi dro. Kanskje gikk det litt for kjapt. Vi oppdaget nemlig fort at forgasseren lakk som ei sil. Resultatet var et forbruk på rundt tre liter mila, og ikke nok med det; bremsesylinderen var feiljustert så hver gang jeg bremset måtte jeg under bilen for å slippe av trykket. Vi prøvde å bremse mest mulig på giret, men det ble nok minst femten stopp nedover Gudbrandsdalen, smiler Ove, som ikke har, eller kommer til å foreta flere slike ekspedisjoner.
Planer
Ove forteller at han lenge har hatt en drøm om å lage bilen om til campingbil, med en stor tretønne av eikefat som hus.
– Men nå har jeg fått så mange unger at det ikke hadde blitt plass til hele familien i tønna, så det blir vel med drømmen. Det måtte i alle fall blitt ei diger tønne, gliser Ove, som håper å få brukt picupen mer til neste sommer.
Og en ting er i alle fall sikkert: Bilen er ikke til salgs.
Fakta om bilen:
Chevrolet Thriftmaster
1952-modell
Motor: 225 cid, rekke 6, 120 hk
Gir: 3 trinns manuell
Ekstrautstyr: Varmeapparat
Tips en venn