Kan gå mot slutten

– Jeg har bare vært her i to uker, men likevel kan jeg si at UT har forandret livet mitt. Nå har livet mening igjen, sier ei jente som ønsker å være anonym.

 

Hun kan være den siste ungdommen som har blitt tatt inn i ungdomsprosjektet.

 

To av de første deltakerne på Ungdomstiltaket UT står gjerne fram med navn og ansikt. De mener de skylder UT såpass etter at de begge fikk orden på livet takket være Hungnes og tilbudet han leder.

 

– Tida på UT hadde alt å si. Vi følte oss velkommen og tatt på alvor. Vi fikk være med på å bestemme, vi fikk ansvar for oppgaver vi taklet og dermed vokste også troen på oss selv. Helt i begynnelsen, før finansieringa var på plass, betalte Sigurd fra sin egen lomme for å ta oss med rundt, gi oss mat og hjelpe oss. Det viser hvordan mentaliteten er her, sier Stian Hagen og Bjørn Thomas Sarassen.

 

Hungnes er takknemlig for ordene, men sier det er ungdommene som har gjort UT til et godtfungerende prosjekt.

 

– Vi tar alltid ungdommene med på diskusjon. De er med og bestemmer, får ansvar og dermed selvtillit. Jeg tror det er veldig viktig med brukermedvirkning. Mange av de som kommer hit kommer i egen regi. Selv om de ikke alltid sier det med rene ord, ber de egentlig om hjelp når de dukker opp her.

 

 

Årsaken til at UT nå er nedleggingstruet er, i følge Hungnes, manglende vilje til samarbeid fra Molde kommunes side.

 

Sommeren 2008 initierte nemlig NAV Drift og Utvikling (NDU) et nasjonalt pilotprosjekt i Molde. En av grunnene til at NDU valgte å etablere piloten i Molde var «UT-prosjektets innsats i forhold til å drive utadrettet og oppsøkende tjenester ovenfor målgruppen». De sentrale myndighetene hadde lagt merke til hvor godt UT lyktes med ungdommer som sto utenfor skole, arbeid og aktivitet.

 

Penger ble bevilget for 2009, og gjennom et samarbeid med blant annet NAV Molde og Molde kommune, skulle UT også få midler for 2010 og 2011.

 

Nå har Molde kommune valgt å etablere et eget ungdomstiltak, og UT vil dermed bli avskåret fra de statlige midlene.

 

– Vi opplever at Ressurstjenesten i Molde kommune har motarbeidet oss i stedet for å samarbeide. Jeg synes det er utrolig synd at de utraderer et velfungerende prosjekt som UT. Etatleder Nils Morsund kjører over oss, mener Hungnes.

 

– Gjennom vårt felles prosjekt fikk vi midler til tre stillinger hvor to av dem var øremerket arbeid i UT. De skulle være ansatt i kommunen, men jobbe i UT. Personene gjorde forsåvidt en god jobb, men de ble hele tiden hentet ut av driften for å gjøre andre jobber for kommunen. Da den ene i tillegg skulle være fraværende i et halvår på grunn av ferie, permisjon og avspassering, og kommunen ikke ville ordne med vikarer, mente jeg det var nok.

 

Hungnes sendte skriftlig varsel til Ressurstjenesten og forklarte at de ikke kunne drive uten bemanning.

 

– Men det førte ikke til noe. En dag jeg måtte hjem på grunn av syke barn sto ungdommene der uten voksne ledere. Jeg måtte sende dem hjem fordi kommunen ikke oppfylte sin del av avtalen. Etter dette så jeg ingen annen utvei enn å avslutte samarbeidet med Morsund og Ressurstjenesten og heller forsøke å etablere et samarbeid med Barne- og Familieavdelinga. Men dette har også blitt torpedert av noen som tydeligvis ikke vil oss vel, sier Hungnes.

 

Leder for Ressurstjenesten, Nils Morsund, har en helt annen versjon av forløpet.

– Vi hadde et godt samarbeid med UT og de to ansatte jobbet der på vanlig måte.

 

 

– Det er riktig at den ene personen gikk ut i permisjon. Vi hadde en ny person som skulle ansettes i stedet for ham, Hungnes var med og fant en erstatter, men så ble avtalen sagt opp, og da var det ikke vits i å ansette vedkommende likevel.

 

Hungnes mener dette er en forvrenging av virkeligheten.

 

– Jeg fikk beskjed om at det ikke var noe poeng i å hente inn vikar fordi UT ikke ville få overført penger likevel. Det var for mye usikkerhet rundt prosjektet, ga de meg beskjed om.

 

Morsund sier Molde kommune ikke kunne etterkomme NDUs oppfordring om å gi pengene videre til UT - dette ville stride mot det offentlige regelverket om fri konkurranse, og de måtte derfor gjennom en åpen anbudsrunde.

 

Hungnes mener dette bare er et stråargument.

 

– De fortalte dette til meg også, men da jeg sa vi var åpen for at midlene skulle lyses ut ville de ikke det likevel. Jeg mener uansett at en nasjonal pilot som er basert på et bestemt prosjekt ikke trenger en åpen anbudsrunde. To direktorat valgte Molde som pilotby blant annet fordi UT sin virksomhet var av særlig intresse.

 

– Grunnen til at det havarerte er kun fordi kommunen ikke ville samarbeide, sier UT-lederen.

– Norsk rusmiddelomsorg har stort fokus på de aller tyngste brukerne gjennom metodon og lignende. Jeg har vært opptatt av at vi må tidligere inn i prosessen. Noen prosjekter har tatt fatt i dette på en god måte. Det synes jeg UT har gjort - derfor har jeg vært engasjert i dette prosjektet.

 

Svensson forteller at det etterhvert også har kommet andre på banen, men at UT var blant de første i landet til å jobbe på denne måten.

 

– UT har vist at det går an å jobbe med disse ungdommene og få til positive resultater. Dette er ungdommer som er på vei inn i onde sirkler. Får vi ikke tak i dem og inn i noe annet, havner de i rennesteinen til slutt. Hjelpeapparatet har ikke vært flinke nok her, og ungdommene føler seg lite forstått av det tradisjonelle hjelpeapparatet, derfor er vi avhengige av at noen går foran og tenker nytt. UT har vært et slikt pionérprosjekt.

 

– Vi kan ikke bare drive med legemiddelassosiert behandling av de tunge narkomane, vi må inn før de kommer dit. Dette har Sigurd Hungnes slått et slag for. UT-prosjektet har vært veldig, viktig, de har vist at det går an, sier Svensson.